Forsvinningen

KAPITTEL 1 

I en verden full av vesener fra alle kanter, begynner det å forsvinne folk. Hver kveld forsvinner en etter en. Og ingen vet hvor de havner. Folk blir bekymret, de tør ikke å gå ut om kvelden, og låser seg inne. Det er leteaksjoner, og alle har forskjellige mistanker.   

Vilma går stille ut i den kalde høstnatten. Trygt er det langt ifra, men hun må bare finne ut hva som skjer. Stille går hun ned den grusete veien til landsbyen. Hun kan høre bladene rasle i trærne, og fuglene oppe i det fjerne. Fort stopper hun, og snur seg. En kvist knekker bak henne, og hun kjenner frysningene kravler oppover ryggen. Hun får opp farten og etter et par minutter er hun fremme. Inni de mørke vinduene sitter det fortvilte foreldre som venter på daggry. Når lyset kommer, er det trygt. Det er iallfall det de tror.  

Inne på biblioteket finner vi Vilma igjen. Hun ser etter bilder og bøker som kan si noe mer om saken. Akkurat samme saken skjedde for noen år siden. Moren hennes forsvant. Etter det har hun egentlig vært redd for alt. Bare hun hører en liten lyd skvetter hun til, og nøler med å snu seg rundt. Redd for at et menneske skal stå bak henne og ta henne med seg, bort fra familien, bort fra alt hun elsker. Til slutt turte henne endelig å gå alene i mørket til landsbyen. Etter at hun hadde lest litt og funnet noen bilder, begynner hun å gå hjemover.  

Det er ufattelig stille, Vilma går sakte og plutselig ser hun et lite lys som blafrer. Hun går nærmere lyset, det er et stearinlys som står og blafrer i vinden utenfor huset til familien ...... hun går enda litt nærmere og ser at det er fullt med lys der inne, hun banker stille på døren og hører mennesker som snakker høyt inni huset. Det tar lang tid men plutselig åpnes døren med et brak, Mrs. .... står i dørkarmen og ser sliten ut, som hun akkurat har grått.  

"Hei Vilma, hvorfor er du ute og går alene i mørket" spør Mrs. ..  

 Jeg hører tydelig at hun har grått, stemmen hennes er rusten og det høres ut som hun skal begynne å gråte igjen. Stille svarer jeg Mrs.  

"Jeg ville bare se om alt var bra, jeg så lyset deres, det var på" 

"Du kan komme inn, så kan jeg fortelle deg noe", sa Mrs.  

Vilma gikk forsiktig inn og satte seg i den gamle støvete stolen i midten av stuen.  

"du skjønner, mari har forsvunnet Mari er datteren til Mrs. ..., hun er 5 år og er utrolig vakker.  

Fortsettelse følger ...